Plenpleietips om våren
Plenpleie i mars
Hvordan klippe plenen
Mars er måneden hvor gresset virkelig begynner å vokse og trenger regelmessig klipping. Nå lurer du kanskje på hvorfor du trenger instruksjoner for å klippe gresset. Vel, det handler ikke bare om å senke klippehøyden for hver gang, selv om det er en del av det. Gresset bør klippes litt om gangen, og avhengig av gressort og bruksområde, kreves det ulike klippefrekvenser.
Målet er å fjerne omtrent en tredjedel av gressbladene hver gang du klipper, slik at gresset får tid til å hente seg inn. Ved å la mesteparten av bladene stå igjen kan fotosyntesen omdanne forbindelser som vann til næring for videre vekst.
Fjerner du to tredjedeler eller mer, blir gressplantene svakere, tynnere og mer utsatt for sykdommer, og de kan få en gulaktig farge. Du bør også vurdere hvilken type gress du klipper, samt klippehøyde og klippefrekvens. Prydgress om sommeren bør klippes til en høyde på 5–10 mm og klippes hver andre eller tredje dag. Bruksgress bør holdes på 15–20 mm og klippes hver tredje eller fjerde dag, mens grovere gress kan ha en høyde på 25 mm og klippes hver sjette eller sjuende dag.
Husk at dette er veiledende anbefalinger og ikke absolutte regler – tilpasninger bør gjøres ut fra værforholdene og hvor mye gresset vokser.
Det er lettere å klippe når plenen er tørr, og du unngår at klipperen tettes, med mindre du bruker en hagetraktor som er laget for å klippe både vått og tørt gress. I løpet av de neste tre månedene kan du gradvis senke klippehøyden til du når ønsket sommerhøyde. Når vinteren nærmer seg, kan du begynne å øke høyden igjen.
Andre tips for mars inkluderer å «etterså» ved å rake plenen med en plenrive og tilføre frø for ny vekst. På en større plen kan du lett vertikalskjære med en gå-bak-vertikalskjærer eller en som festes på hagetraktoren, og deretter spre frøene. Vær også oppmerksom på sykdom og ugress og behandle ved behov.
Plenpleie i april
Gi meg næring!
Gress er en plante som alle andre, og trenger jevnlig tilførsel av næring. På lang sikt vil det gi flere fordeler, som bedre farge og utseende, økt sykdomsresistens, høyere tetthet og bedre slitestyrke. Men før vi løper ut med en pose gjødsel, bør vi identifisere typen gress i plenen. Fint bladgress som rødsvingel trenger svært lite gjødsel – én årlig påføring er ofte nok.
En plen med en høy andel raigras (Lolium) eller krypkvein (Agrostis) vil derimot trenge hyppigere gjødsling. For de fleste av oss vil plenen trenge én påføring av en komplett gjødsel som inneholder de viktigste næringsstoffene gresset trenger. Disse er nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). En plen som tåler høy belastning gjennom året, kan imidlertid trenge flere påføringer – for eksempel om våren og deretter om høsten.
Jordtype er en annen faktor å vurdere. Gress på veldig sandholdig jord trenger to til fire lette påføringer per år. På leirjord, siltjord eller organisk jord vil det være tilstrekkelig med én til to lette påføringer. Våren er riktig tidspunkt for gjødsling når gresset begynner å bli aktivt, men ikke for tidlig, da dette kan fremme sykdom.
For en plen med mye mose og filtlag kan du velge en 4-i-1-gjødsel som også inneholder ugress- og mosemiddel, som for eksempel Evergreen 4-i-1. Når behandlingen virker, må du rake opp mosen og filtlaget eller bruke vertikalskjæreren på hagetraktoren eller gressklipperen, eller en gå-bak-vertikalskjærer/lufter. Dette kan etterlate bare flekker som må sås med en god gressfrøblanding, og for større områder bør du etterså for å få en jevn vekst.
Gjennom klippesesongen får gresset liten mulighet til å sette egne frø, så det trenger jevnlig litt hjelp med såing. Tenk også på mulige årsaker til mose og oppbygging av filtlag. Drenering og lufting av gressrøttene kan bedres med plenlufting. Trær eller busker som henger over plenen skaper skygge og fremmer mosevekst, så klipp grener tilbake der det er mulig for å slippe inn mer lys.
Husk å unngå gjødsel med høyt nitrogeninnhold, og vann etter behandling hvis det ikke kommer regn. En tommelfingerregel er at jo høyere klippehøyden er, jo sunnere blir gresset. Senk derfor klippehøyden gradvis etter hvert som sesongen skrider frem.
Plenpleie i mai
Hvorfor spirer ikke gressfrøene mine?
Etter å ha vertikalskåret og luftet plenen bak huset, var det tid for å ta hånd om bare flekker og etterså. Selv om gressfrø kan spire i de fleste forhold, må været være riktig. Jordtemperaturen bør være mellom 9 og 12 grader Celsius.
Vanligvis er perioden fra mars til september best for såing av frø. Det trengs også fuktighet, og vi hadde rikelig med det i mars og april. Men til tross for to runder med hurtigvoksende frø, én gang i mars og én gang i april, ble det knapt noen vekst.
Konklusjonen er at klimaet og jorda har vært for kald i vårt område. En test med jordtermometer bekreftet denne teorien, siden vi hadde fulgt alle de andre vanlige reglene. Nå venter vi på varmere vær før vi prøver igjen, men da er det sannsynligvis tørt, så vanning vil bli nødvendig.
Andre problemer med plenen vil også kunne vise seg i løpet av denne måneden. Langvarig eller kraftig regn vil avsløre områder med stående vann, der jorda kan være komprimert. Lufting og stikkhull kan bedre dreneringen og slippe luft ned til røttene.
Mose kan være et problem i fuktige og skyggefulle områder av plenen. Siden mose sprer seg ved å slippe ut tusenvis av sporer, må mosen være død før den fjernes. Jernsulfat i plenrens dreper mosen effektivt, mens ammoniakk-nitrogenet stimulerer gressveksten. Vann inn plenrensen, og når mosen er blitt svart og død, kan du rake den ut. Bare flekker som står igjen, kan sås med frø som forhåpentligvis vil spire raskt med det varmere vårværet.
Ugress kan også være seigt denne måneden, så hvis du ikke ga plenen en kombinasjonsbehandling for ugress og gjødsel i april, kan det være nødvendig å bruke et selektivt ugressmiddel. Dette kan påføres med en motordrevet spreder eller en gå-bak-type spreder. Dere som er heldige nok til å ha en frodig plen uten ugress og mose, kan nå senke klippehøyden på hagetraktoren eller justere klippehøyden på gressklipperen.
